Ji Lee er sjefsdesigner i Google Labs. Tidligere jobbet han som AD i et kjent reklamebyrå i New York City, og ble litt lei av å jobbe bare på kundens premisser. Han har skapt noen personlige prosjekter, utenfor jobben, der han går sine egne veier for å teste ut mulighetene for kommunikasjon mellom mennesker, på sine egne premisser. På sett og vis tester han grensene for for kommunikasjon, uten verktøy som f.eks. Facebook og Twitter. Her er ett av eksperimentene hans, The Bubble Project:
Han fikk en fantastisk respons fra innbyggerne i hjembyen New York. Det virket nesten som folk i New York hadde lengtet etter denne muligheten til å kommentere all reklamen de blir utsatt for hver dag:
7. mai i år var han i Oslo, under Visueltdagene 2009. Jeg hadde gleden av å høre foredraget hans. Han tar tak i helt fundamentale, menneskelige kommunikasjonsproblemer. Hvordan skal vi reagere på all reklamen, som egentlig bare roper ut budskap, som fører til støy og en masse visuell forurensning? På sett og vis viderefører han Banksys prosjekt, og protesterer svært effektivt mot den sløvheten og fremmedgjøringen som dagens enorme bruk av reklame fører til.
Ta en titt på nettstedet hans. Bare en liten advarsel: Ikke la deg lure av det enkle designet (han jobber jo hos Google). Her ligger det masse informasjon, og inspirasjon for den den som leter under overflaten!
Personlige prosjekter
The Bubble Project er ett av Ji Lees mange personlige prosjekter. På slutten av foredraget oppsummerte han erfaringene med å gjennomføre personlige prosjekter:
Det er alltid morsomt!
Jeg har 100% kontroll (i motsetning til kundeprosjekter)
Profesjonelle og private prosjekter utfyller hverandre
Å lage plattformer for kommunikasjon gir makt (The Bubble Project handler om å lage en ny kommunikasjonsplattform, slik han ser det.)
Å dele er svært lønnsomt. Hvis du gr bort noe, får du mye mer igjen, enn det du gir.
Jeg finner meg selv selv i personlige prosjekter. Jeg finner min egen vei, min egen stemme.
Twitter går som en farsott for tiden. Du er kanskje på Twitter og er ikke helt sikker på om dette er noe for deg, og at dette er kun bortkastet tid?
Om du tenker slik så er det ikke sikkert at du bruker Twitter riktig. Så hva er det som egentlig er som gjør Twitter interessant? Twitter har tross alt vært her i 4 år og man skulle jo tro at denne tjenesten begynte å sette seg litt både med fordeler og ulemper.
Her er det virkelig viktig å tenke på hvilken hatt man tar på seg når man skal si om Twitter er bra og nyttig eller tøys og tull. Det er stor forskjell om man bruker Twitter som privatperson til å holde kontakt med venner og kjente, til å holde seg kontinuerlig oppdatert på hva som skjer faglig eller nyheter, bygge faglige nettverk, eller drive business gjennom Twitter. Det som ofte skjer er at man går over til Twitter fra f.eks Facebook. Da kan det virke som om Twitter kun er en måte å skrive statusoppdateringer til hele verden. En kan bruke Twitter på den måten også, men det er kanskje ikke det du ser på som viktig eller nyttig i din jobb eller at det gir deg noe som helst form for verdi.
Du kan her høre litt om bakgrunnen til Twitter med å høre på Evan Williams korte innlegg på TED i år:
Personlig gikk jeg inn på Twitter etter at jeg ble tipset om det av noen kontakter i USA i siste halvdel av 2007. I 2007 var det ikke mange nordmenn som var på Twitter og min testing av tjenesten ble kun til trivielle ting under et godt skjult brukernavn som jeg bruker ofte i slike nye tjenester så ikke nettverket mitt får rede på alt jeg driver og tester ut. Men Twitter har modnet, og jeg har funnet min måte å utnytte tjenesten på i det jeg driver med til daglig. For min del bruker jeg Twitter i all hovedsak til å oppdatere meg faglig. Samtidig bruker jeg det som en inspirasjonskilde inne områder som interesserer meg og på noen områder jeg har mindre kunnskap og kompetanse. Der finner jeg ofte inspirasjon til det jeg jobber med i hverdagen. Jeg har kontakt med mennesker i byråer, kommunikasjonshus, lærere, pedagoger, og andre bedrifter som er av interesse for meg og min faglige utvikling. Dette er mennesker lokalt, men også mennesker fra alle kanter av verden. Det er klart at alle ikke er like interessant for meg, men det dukker opp stadig vekk interessant ting der man minst venter det. En sexbokforfatter (@virrvarr) kan plutselig tipse deg om #amazonfail som var 2 påskedags store glede for min del. Du kan lese mer om hvordan Amazon tråkket i salaten på Dagbladet og hvordan brukere av Twitter var med på å sette press på Amazon om at de hadde gjort en feil som vi som forbrukere ikke satte pris på. Regner med at det var hett på PR kontoret til Amazon når brukerne gjorde opprør ultrakjapt.
Min oppfordring til deg er ikke å bli Twitterfan på din hals, det er neppe Twitter som kommer til å redde økonomien, hjelpe deg til å få en ny partner eller en ny jobb (selv om det også sikkert skjer). Det er viktig at du som jobber med kommunikasjon setter deg inn i hva dette er, slik at du kan hjelpe din bedrift eller dine kunder når det vurderes forskjellige måter å kommunisere med kunder på eller holde seg faglig godt oppdatert.
Jeg tror på det gamle Twitterordet som jeg fikk via Twitter fra @mortenrovik som sier at “Facebook er for de du pleide å kjenne, Twitter er for de du kommer til å kjenne”. Det betyr også at du ikke kan bruke Twitter på samme måte som Facebook. De som ikke kjenner deg er ikke interessert i dine matvaner eller om du snart må rekke bussen. De er interessert i om du kan gi dem noe nyttig. Derfor bør man tenke på hva man vil ha ut av Twitter på forhånd, og kaste seg ut i den åpne Twitterverden. Så langt jeg kan se er det masse journalister som er aktive brukere og som ser nytteverdien av å få tilgang til informasjon kjapt. Kudos til dere. Hvor er alle reklamefolk? De er der de også, er du?
Ser frem til å høre om dine tanker om Twitter, enten i kommentarfeltet eller på Twitter.
Hva er formelen for god ideutvikling? Fredrik Härén er en ung mann på drøye 40 år som i sin tid startet et webbyrå i Stockholm og dro senere til Asia for å lære opp asiater i kreativitet og ideutvikling. Der oppdaget han at det faktisk var han som kanskje lå etter. Og siden har han holdt mange foredrag og leksjoner om kreativitet og kunnskap. Hva er så Fredrik Härén sin formel på ideutvikling?
Jo, den er idea=p(k+i)
Nysgjerrig på hva det betyr? Sett av litt tid til å se et provoserende og inspirerende fordrag fra Fredrik på kunnskapens dag i 2007 hvor han ble kåret til årets taler. At de kreative yrker og at kreativitet må være til stedet i alle bransjer og yrker er et budskap man bør ta med seg.
Gullblyanten er et lokalt arrangement i Oslo, der reklamebransjen i byen feirer seg selv og gir hverandre premier for godt arbeid. Selv kaller de det kåringen av Norges beste reklame. Det får meg til å undres. Hvor mange byråer utenfor Oslo leverer jobber til Gullblyanten?
Flott jobb! Skulle gjerne lagt ved en peker til Jonathans nettsted. Men linken er råtten.
PS: Jeg ser at NRK Beta har postet denne 23. februar. På Briefing kom den 28. februar, men tipset til oss kom faktisk fra The Fontfeed. Den nydelige animasjonen og pedagogiske jobben tåler å gjentas flere steder, slik at stadig flere får se den. HK
Håkon Vium Lie er mannen som oppfant CSS, kodingen som gjør det mulig å designe nettsteder med bra kvalitet, og som hele verden har sluttet seg til. Han arbeider nå som teknisk sjef i det norske nettleser-selskapet Opera software. I dette intervjuet med Harald Brombach i digi.no argumenterer Vium Lie for nødvendigheten av felles åpne standarder på Internett, og hvorfor de er viktige i fremtiden. Samtidig gir han en innføring i standarder for fremtidens Internett, og beskriver utfordringene akkurat nå.
Selv om noe av intervjuet er litt teknisk, vil jeg anbefale deg å bruke en halv time som gir innsikt i hva som skjer på den tekniske siden av Internettfronten for tiden, og hva vi kan vente de nærmeste årene. Tilhengere av åpne standarder på nettet støtter i stor grad Vium Lies synspunkter, (eller omvendt.) Mens de som mener utviklingen på nettet bør styres av de store selskapene, er nok ikke helt enige…
Hvordan kan en sterk merkevare som Leo Burnett ødelegge for seg selv på kortest mulig tid? Idiotskapet som Leo Burnett har vist i USA for tiden overgår det grunnleggeren selv er meget godt kjent for.
For de av oss som kan vår reklamehistorie er Leo Burnett et navn vi kjenner godt til. Mr. Leo Burnett er kjent for å ha skapt kjente kampanjer i USA men også internasjonale reklamekampanjer som the Marlboro Man og reklame for 7up. Han startet sitt eget byrå i Chicago i 1935 og er i dag kjent som Leo Burnett Worldwide. Annerkjent i tekstforfatterens hall og fame i 1961. Han trakk seg tilbake fra et aktivt yrkesliv i 1967 og døde i 1971, nesten 80 år gammel. En av de viktigste tingene vi har fått med oss fra Leo Burnett var at kreatøren skulle fange det han kalte det innebygde dramaet i produktet gjennom stil og ikonskaping slik vi kjenner det fra Marlboro. Et annet viktig symbol fra Leo Burnett var “the black pencil”. En Aplpha 245 som Leo Burnett brukte gjennom hele sin karriere. Den symboliserte nok tekstforfatteren i ham og engasjementet og varmen han hadde for ideer og det arbeidet mennesker la ned for å lage gode ideer.
Æren i godt arbeid var meget sentral i det Leo Burnett stod for som grunnlegger for et reklamebyrå som er meget godt kjent og har en sterk posisjon som merkevare blandt reklameskapere og reklamekjøpere. Men hvor lite er det som skal til for å ødelegge denne merkevaren? Svært lite, og historien gjentar seg til tross for Leo Burnett sine advarsler. Leo Burnett kom med følgende uttalelser om når det var på tide å ta ned navnet hans fra skiltene til Leo Burnett.
“When to take my name off the door”
Leo Burnett sitt svindelforsøk mot the US Army på $20 millioner er i så måte sjokkerende. Byrået har betalt seg ut i et forlik på $15.5 millioner for å unngå søksmål fra staten. I USA er det offentlige og spesielt det som har med forsvaret utrolig komplekst. Det er kunder med vanskelige rutiner men også de med rutiner som er velfundert. Både TMP Wordwide, Ogilvy & Mathers har slitt med å kunne følge systemet riktig. De hadde ikke gjort mye galt bortsett fra at de ikke kunne håndtere den komplekse prosessen omkring fakturering og håndtering av faktureringsrutiner. Leo Burnett har i denne saken med the US Army hatt hemmelige kontoer med overfakturering av US Army. De påstår at de ikke har gjort noe galt, men det faller på sin egen urimelighet at en har hemmelige kontoer for fakturering. Om man har hemmelige kontoer så lukter det allerede ille. Det er ikke den eneste saken som det skrives om på nett for tiden fra Leo Burnett så kanskje en skulle tatt seg tid til å se på hva Leo Burnett selv sa en gang til i videoen ovenfor, og i tillegg skru ned navnet hans fra døren.
Denne filmen om markedsføringens historie er laget av byrået Scholz & Friends, et internasjonalt byrå med nettverk over hele Europa (untatt Norge).
Selv om den strengt tatt handler om markedssføringens historie, har den et godt poeng også for folk som jobber med reklame. (Og i tillegg er den visuelt bygd opp vesentlig ved hjelp av typografiske elementer, og det gjør at jeg selvsagt syns den er spesielt interessant )
Det er jo lett å kjenne igjen historien, fra massemarkedsføring (og reklamen som roper ut budskapet i håp om å få en respons) til markedsføring og reklame som prøver å skape dialog. «La oss skape engasjement igjen!» sier Scholz & Friends. Men noen ganger føles det som gammelt tankegods har festet seg slik at reklamebransjen (og annonsørene) ubevisst tenker massemarkedsføring (og -reklame) hvor vi skal rope ut budskapet til “alle”, av gammel vane. Og virkningen blir det motsatte av det vi ønsker, forbrukeren avviser reklamen og finner heller informasjonen selv. Vi har mye å lære ennå, heldigvis…
Utendørsreklame er ikke bare Adshells, boards og plakater. MetroVISTA og JCDecaux finner stadig på nye utendørs medier. Denne får vi kanskje ikke se så mye til i Norge, bortsett fra på T-banen i Oslo kanskje? Morsomt første gangen, men er det liv laga?
)
Siste kommentarer