Om du tenker slik så er det ikke sikkert at du bruker Twitter riktig. Så hva er det som egentlig er som gjør Twitter interessant? Twitter har tross alt vært her i 4 år og man skulle jo tro at denne tjenesten begynte å sette seg litt både med fordeler og ulemper.

Her er det virkelig viktig å tenke på hvilken hatt man tar på seg når man skal si om Twitter er bra og nyttig eller tøys og tull. Det er stor forskjell om man bruker Twitter som privatperson til å holde kontakt med venner og kjente, til å holde seg kontinuerlig oppdatert på hva som skjer faglig eller nyheter, bygge faglige nettverk, eller drive business gjennom Twitter. Det som ofte skjer er at man går over til Twitter fra f.eks Facebook. Da kan det virke som om Twitter kun er en måte å skrive statusoppdateringer til hele verden. En kan bruke Twitter på den måten også, men det er kanskje ikke det du ser på som viktig eller nyttig i din jobb eller at det gir deg noe som helst form for verdi.

Du kan her høre litt om bakgrunnen til Twitter med å høre på Evan Williams korte innlegg på TED i år:

Personlig gikk jeg inn på Twitter etter at jeg ble tipset om det av noen kontakter i USA i siste halvdel av 2007. I 2007 var det ikke mange nordmenn som var på Twitter og min testing av tjenesten ble kun til trivielle ting under et godt skjult brukernavn som jeg bruker ofte i slike nye tjenester så ikke nettverket mitt får rede på alt jeg driver og tester ut. Men Twitter har modnet, og jeg har funnet min måte å utnytte tjenesten på i det jeg driver med til daglig. For min del bruker jeg Twitter i all hovedsak til å oppdatere meg faglig. Samtidig bruker jeg det som en inspirasjonskilde inne områder som interesserer meg og på noen områder jeg har mindre kunnskap og kompetanse. Der finner jeg ofte inspirasjon til det jeg jobber med i hverdagen. Jeg har kontakt med mennesker i byråer, kommunikasjonshus, lærere, pedagoger, og andre bedrifter som er av interesse for meg og min faglige utvikling. Dette er mennesker lokalt, men også mennesker fra alle kanter av verden. Det er klart at alle ikke er like interessant for meg, men det dukker opp stadig vekk interessant ting der man minst venter det. En sexbokforfatter (@virrvarr) kan plutselig tipse deg om #amazonfail som var 2 påskedags store glede for min del. Du kan lese mer om hvordan Amazon tråkket i salaten på Dagbladet og hvordan brukere av Twitter var med på å sette press på Amazon om at de hadde gjort en feil som vi som forbrukere ikke satte pris på. Regner med at det var hett på PR kontoret til Amazon når brukerne gjorde opprør ultrakjapt.

Min oppfordring til deg er ikke å bli Twitterfan på din hals, det er neppe Twitter som kommer til å redde økonomien, hjelpe deg til å få en ny partner eller en ny jobb (selv om det også sikkert skjer). Det er viktig at du som jobber med kommunikasjon setter deg inn i hva dette er, slik at du kan hjelpe din bedrift eller dine kunder når det vurderes forskjellige måter å kommunisere med kunder på eller holde seg faglig godt oppdatert.

Jeg tror på det gamle Twitterordet som  jeg fikk via Twitter fra @mortenrovik som sier at “Facebook er for de du pleide å kjenne, Twitter er for de du kommer til å kjenne”. Det betyr også at du ikke kan bruke Twitter på samme måte som Facebook. De som ikke kjenner deg er ikke interessert i dine matvaner eller om du snart må rekke bussen. De er interessert i om du kan gi dem noe nyttig. Derfor bør man tenke på hva man vil ha ut av Twitter på forhånd, og kaste seg ut i den åpne Twitterverden. Så langt jeg kan se er det masse journalister som er aktive brukere og som ser nytteverdien av å få tilgang til informasjon kjapt. Kudos til dere. Hvor er alle reklamefolk? De er der de også, er du?

Ser frem til å høre om dine tanker om Twitter, enten i kommentarfeltet eller på Twitter.

Du finner undertegnede på @kibbern

Bonuslink: @idaaa har skrevet en innføring i Twitter som er fin. Her er Twitter forklart som et uformelt middagsselskap

Tweet This Post

Selv om den strengt tatt handler om markedssføringens historie, har den et godt poeng også for folk som jobber med reklame. (Og i tillegg er den visuelt bygd opp vesentlig ved hjelp av typografiske elementer, og det gjør at jeg selvsagt syns den er spesielt interessant )

Scholz & Friends: “Dramatic shift in marketing reality from Michael Reissinger on Vimeo.

Det er jo lett å kjenne igjen historien, fra massemarkedsføring (og reklamen som roper ut budskapet i håp om å få en respons) til markedsføring og reklame som prøver å skape dialog. «La oss skape engasjement igjen!» sier Scholz & Friends. Men noen ganger føles det som gammelt tankegods har festet seg slik at reklamebransjen (og annonsørene) ubevisst tenker massemarkedsføring (og -reklame) hvor vi skal rope ut budskapet til “alle”, av gammel vane. Og virkningen blir det motsatte av det vi ønsker, forbrukeren avviser reklamen og finner heller informasjonen selv. Vi har mye å lære ennå, heldigvis…

Tweet This Post

1. Brukerposisjonering
2. Nytteposisjonering

1. Produktegenskaper og kundefordeler
2. Pris og kvalitet
3. Brukssituasjon
4. Produktkategori
5. Kulturelle symbol
6. I forhold til konkurrentene

 

Tweet This Post

Al Ries er verdenskjent for hans teorier omkring posisjonering av merkevarer. Han har skrevet et par bøker som er obligatorisk for markedsføringsfolk og reklamefolk. Nedenfor ser vi en konkret eksempel på hvordan MBT Shoes (The Anti-Shoe….jepp….de kaller det for det) blir avkledd og ydmyket i forhold til sin kategori og posisjonering av Laura Ries. At hun har noen poeng er det ingen tvil om. Se og lær!

Click here to view the embedded video.

Tweet This Post

Hopp over reklamebyrået, hopp over mediabyrået, lag annonsen selv på New York Times “Self service Advertising”. Den kjente amerikanske avisen har lansert selvbetjening på annonser.

Tweet This Post