Selv om den strengt tatt handler om markedssføringens historie, har den et godt poeng også for folk som jobber med reklame. (Og i tillegg er den visuelt bygd opp vesentlig ved hjelp av typografiske elementer, og det gjør at jeg selvsagt syns den er spesielt interessant )

Scholz & Friends: “Dramatic shift in marketing reality from Michael Reissinger on Vimeo.

Det er jo lett å kjenne igjen historien, fra massemarkedsføring (og reklamen som roper ut budskapet i håp om å få en respons) til markedsføring og reklame som prøver å skape dialog. «La oss skape engasjement igjen!» sier Scholz & Friends. Men noen ganger føles det som gammelt tankegods har festet seg slik at reklamebransjen (og annonsørene) ubevisst tenker massemarkedsføring (og -reklame) hvor vi skal rope ut budskapet til “alle”, av gammel vane. Og virkningen blir det motsatte av det vi ønsker, forbrukeren avviser reklamen og finner heller informasjonen selv. Vi har mye å lære ennå, heldigvis…

Tweet This Post

Nederland har en kunst- og designtradisjon som er helt unik i Europa. Landet har fostret mange store designere, typografer og skrifttegnere, som kombinerer godt håndverk og tradisjoner med en utrolig kreativ utfoldelse og nyskapning. Jan Middentorp har brukt 7 år på å skirve den fantastiske boka «Dutch Type», som forteller historien om typografi og skriftutvikling i Nederland. Den er ren en fryd for øyet, og kan leses i sin helhet gratis som Google-bok. Leser du den der, får du samtidig prøvd Google Book. Boka kan også kjøpes i trykt utgave.

Tweet This Post

Smashing Magazine har jevnlig tips om nettsteder som gjør gratis fonter av bra kvalitet tilgjengelige for alle. Ta en titt på disse:

Blogged with Flock

Tags: typografi

Tweet This Post

Tweet This Post

Egyptienne-skrift (slab serif / plateserif) har arvet egenskaper både fra grotesk (jevn strektykkelse) og antikva (seriffer). Vi går gjennom særtrekkene og ser på eksempler på bruk av egyptienne-skrifter. Men det finnes flere grupper. Skriveskrifter, symboler og den store gruppen diverse skrifter må vi også ta med for at oversikten skal bli fullstendig.

Her er pdf-filene jeg bruker til forelesningen: Egyptienne og andre skrifter pdf

Her er noen bra lenker, for deg som vil utforske mer typografi på egen hånd:

http://home.no.net/toeng/ om norsk typografi
http://en.wikipedia.org/wiki/Typography med masse informasjon, lenketips og boktips
www.creativepro.com her kan du abbonere på gratis nyhetsbrev med mye bra stoff
www.fontshop.no den største norske fontleverandøren
www.linotype.com her finner du bl.a. det meget gode gratisprogrammet Font Explorer. Denne kan du bruke til å slå fonter og fontsett på og av hvis du har egen datamaskin, og administrere fontbrukern din. Denne kan ikke installeres på skolen maskiner!
www. adobe.com Adobe er på internasjonalt toppnivå mht typografi

Tweet This Post

Denne forelesningen handler om groteske skrifters historie og utvikling. Jeg legger særlig vekt på utviklingen av funksjonalismen i Europa (Bauhaus, DeStijl m. fl.), fordi denne stilretningen påvirket sterkt utviklingen av groteske skrifter på begynnelsen av 1900-tallet, og gjør det enda i dag. Vi går også gjennom groteske skrifters særtrekk og konstruksjon, samt eksempler på bruk både historisk og i dag.

Jeg har prøvd å legge ut pdf-filer av forelesningene, men datafilene blir så store at mange forteller at de får problemer med å laste dem ned til sin maskin. Hvis du ønsker kopi av bildene til mine foredrag, kan du ta kontakt med meg på skolen, eller send en e-post til hans@tiller.biz. Så kan du få disse av meg for kopiering fra en minne-pinne.

Tweet This Post

Hva er typografi (Adobe Acrobat/pdf-fil. Krever Adobe Reader. 956 kb)

Utvikling av skrift_1 Del 1 av 2(Adobe Acrobat/pdf-fil. Krever Adobe Reader. Ca. 900 kb)

Utvikling av skrift_2 Del 2. Ca. 1.2 Mb)

Typografi bare for trykksaker?
Rannems bok “Bokstav, bilde, budskap” gir en grei innføring i typografi for trykksaker, men sier ingen ting om typografi for internett og skjermbaserte media. Selv om det er mye å hente fra de 500 årenes erfaring som mennesker har produsert trykksaker, er det også noen svært viktige forskjeller. Disse kan det være svært nyttig å kjenne til når du skal designe for internett.

Designeren mister mye av kontrollen
Den viktigste forskjellen er kanskje at designeren mister en god del av kontrollen over hvordan ting blir seende ut hos mottakeren. Utseendet blir forskjellig på ulike nettlesere. Internet Explorer, Safari, Firefox, Opera (og det finnes mange andre nettlesere der ute) viser nettstedene forskjellig. Og Internet Explorer er blant webdesignere regnet som den absolutt dårligste av disse, men den er samtidig mest utbredt!

Internett begrenser valget av skrift til brødtekst
Skriftvalg på nettet er annerledes fordi du har veldig få skriftmuligheter i brødteksten, (se oversikten lenger nede). For trykksaker kan du velge mellom tusenvis av fonter. På nettet er du avhengig av at brukeren har installert fonten du bruker på sin maskin. Windows har et sett med standardfonter, Mac et annet, og Linux har igjen sitt eget sett. Da må vi altså velge mellom de fontene som er felles for disse systemene, for å være sikker på at vi får kontroll på designet. Papirbasert design gir oss full kontroll over designet, men på dataskjermen fungere det svært annerledes. Vi må legge inn fleksibilitet, og kjenne mulighetene og begrensningene, slik at alle brukerne kan få bra opplevelser.

De “lovlige” skriftene/fontene er de som finnes i begge systemer. Jeg ser her bort fra Linux:

Kilde: http://www.microsoft.com/typography/fonts

Disse skriftene kan du trygt bruke på skjermen. Noen av dem er designet nettopp for å kunne leses på skjerm. Og derfor kan det også være lurt å holde seg unna diss skriftene når du skal lage trykksaker!

Tweet This Post